Høsten 2023 skal det velges nye menighetsråd rundt i landet. I Brøttum
menighet sitter det åtte valgte medlemmer i rådet. Menighetsrådet
samarbeider med prest og kirkemusiker, og presten deltar på møtene.
For øyeblikket er soknet uten fast sokneprest, og det er kanskje ekstra viktig å
ha et positivt og aktivt menighetsråd i en slik periode.
Allerede her har du kanskje tenkt at å sitte i menighetsrådet er altfor mye
arbeid og ingenting for meg. Men vent nå litt, er det så mye arbeid? Er det bare
arbeid og ansvar og ikke noe moro og givende å bidra? Menigheten Vår har stilt
Solveig Sørum Sletmoen noen spørsmål rundt arbeid og glede ved å sitte i
rådet. Hun svarte nemlig «Ja, det kan jeg. Nå passer det for meg å ta en slik
dugnad for bygda,» da hun ble spurt om å stille som kandidat ved forrige valg.
Jeg undres veldig på hvilke forventninger Solveig hadde til arbeidet da hun ble
valgt inn og åpner med å spørre om det. «Jeg hadde egentlig ingen
forventninger, men jeg tenkte «kjære vene, å ha je kasta meg utti nå a!» svarer
hun oppriktig, og legger småleende til: «Åsså je som teill å mæ kæinn ta i ei
saftig glose når je bli sint,».
Så lurer jeg på hvilket verv hun fikk i rådet. «Frampå som jeg er, så tilbød jeg
meg å vara nestleder. Og det er kjempefint når du har en god leder som du kan
samarbeide med, slik vi har.
Hvor mye arbeid er det egentlig? «Det er ett møte i måneden, og vi har
sommerferie. Presten og kirkemusikeren tar ansvar for gudstjenester og andre
seremonier. Rådet organiserer det praktiske rundt, f.eks. vårdugnader på
kirkegårdene, skaffe frivillige til å ha kirkekaffe og ordne utstyr i kirkene våre. Vi
bidrar blant annet med tilstedeværelse når det er åpen kirke, her tas det hensyn
til hva den enkelte kan og har mulighet til.» Arbeidet er altså basert på
frivillighet.
Er det bare arbeid og ansvar, lurer jeg på, og Solveig svarer kontant: «Nei! Det
har vært veldig mye mer. For min del har det vært utrolig lærerikt. Det er jo
organisasjonsarbeid på godt og vondt. Når jeg går ut av rådet, har jeg nok et
helt annet forhold til kirka enn da jeg gikk inn. Du kan godt si at du skaffer deg
verdifull kompetanse å ta med deg videre. Så kan jeg også presisere at det
gjelder ikke akkurat det liturgiske, det er jeg helt ærlig på.»
Siden du nevner det liturgiske, må du være fast kirkegjenger for å kunne sitte i
menighetsrådet? Solveig blir litt alvorlig og tenkende: «Jeg er født og oppvokst
her, døpt, konfirmert og gift i Brøttum kirke. Nå har jeg fått gravsteder på
kirkegården her, men er ingen «kirkegjenger.» Jeg tenker mange har det slik, så
tenk deg følgende: Hva ville det gjøre med deg hvis kirka du har slik tilknytning
til, en kveld stod i full fyr, har du da et forhold til den? For meg er den følelsen
jeg da ville få, nok til å ta et verv i menighetsrådet. Har du tenkt på at dette er
en stor kulturarv som må tas vare på. Det må noen være med og slåss for. Det
går ikke av seg selv. Og jeg oppfatter meg som kristen, for meg handler det kort
fortalt om å ha «folkeskikk.»
Hvis du er en person som nettopp i disse dager får en telefon med spørsmål
om å sitte en periode i menighetsrådet, tygg litt på det du har lest nå. Kan det
føre til at du tør å «kaste deg ut i det.»
Randi Sætherstuen